Å bosette seg i et annet land, for så å kritisere og rakke ned på hvordan menneskene der lever, og å ønske å tvinge på dem sine egne lover og regler, som de på ingen måte ønsker å leve etter, er rett og slett altfor drøyt og en helt vanvittig tanke. Mange av de ekstreme islamistene har reist fra land med sharialover, så hvis det er så forferdelig i Europa, så bør de dra tilbake dit hvor det faktisk er slik de vil ha det, og slutte å plage oss med sine ekstreme tanker!

Det er også veldig problematisk at ekstremistene ødelegger for de aller, aller fleste muslimer både her i Europa og i resten av verden. De får veldig mye oppmerksomhet i mediene, mens flertallet av muslimer får veldig lite. Men det er ikke spennende å skrive om muslimer flest, «de som er som oss», som ikke ønsker sharialover i hele verden; det er ikke nyhtesstoff. Og derfor får mange inntrykk av at alle muslimer er ekstreme islamister.

Jeg har hørt folk som ikke egentlig kjenner noen muslimer si «Jeg liker ikke muslimer» – fordi de tror at muslim er det samme som ekstremist og terrorist. Dette er en farlig utvikling som kun fører med seg unødvendig splittelse og frykt. Ekstemistene er i mindretall, allikevel er det nødvendig å ha en debatt rundt det, man må ikke late som de ikke finnes.

Det er nødvendig med en mer balansert fremstilling av muslimer. Det er også viktig at muslimer står opp mot ekstremistene, og viser at dette ikke er representativt for muslimer flest, og at de ikke støtter og aksepterer slike holdninger!

Jeg står og ser litt på han. Han prøver fortvilet å selge noen magasiner så han kan tjene litt penger. Men nesten alle som går forbi overser ham. Og de som ikke overser ham rister bare på hodet.

Ingen gidder engang å stoppe å si høflig “nei takk”. Men han gir seg ikke. Uansett hvor mange nei han får så står han på. Uansett hvor kaldt det er så holder han ut. Uansett hvor nedlatende folk behandler ham så fortsetter han å prøve. Han VIL IKKE GI SEG.

Så stopper det endelig en dame. Hun smiler til ham og sier at hun gjerne vil kjøpe et magasin. Han som selger smiler, og sier takk. Når damen har gått videre vender han tibake til sine nesten nytteløse forsøk på å få solgt noen magasiner. Jeg står der og tenker på hvor synd det er på han og på hvor dårlig folk behandler ham. Jeg gjetter på at alle som selger dette magasinet blir behandlet slik.

Respektløst. Det er synd at folk vet så lite. Jeg håper da inderlig at det er det som er problemet. At folk bare ikke vet hvorfor disse menneskene selger Virkelig. For hvis de vet det, så er det utrolig frekt å bare overse dem. Det er rett og slett dårlig gjort. Så nå skal jeg informere dere som ikke vet hvorfor de selger Virkelig om den sanne grunnen.

Virkelig er levebrødet deres. De selger Virkelig fordi de er vanskeligstilte. På grunn av fattigdom, psykiske lidelser eller narkosykdom. Ingen av selgerne har valgt å leve slik og alle prøver å tjene penger så de kan få seg et bedre liv. Når du kjøper et magasin betaler du 50 kroner. 25 av disse går direkte til selgeren. De er skattefrie. Resten går til produsering av magasinet.

Så til dere som tror at de som selger Virkelig er narkomane tar altså fullstendig feil. Den personen du kanskje overså en gang fordi du trodde det, er egentlig et stakkars menneske som prøver å stable livet sitt tilbake på beina etter en vanskelig periode eller etter et vanskelig liv.

Så neste gang du ser en selger som prøver å selge Virkelig – gå bort og kjøp et magasin. Eller bare smil til han eller hun. Bare det vil gjøre dagen hans eller hennes litt bedre.

Dette høres kanskje ut som en reklame, men det er det ikke. Det er bare et lite rop om hjelp til de som trenger det. Vær så snill og husk dette.

Et ventemottak var (de eksisterer ikke lenger) et mottak for personer som hadde fått endelig avslag på asylsøknaden sin, og derfor ikke kunne bo på vanlige asylmottak lenger, og her kunne asylsøkerne bo til de dro hjem. Enten frivillig eller ved tvang.

Både beboerne selv og forskere har beskrevet livet på ventemottak som mental tortur. Selvfølgelig sliter det på folk å bo år etter år i uvisshet og frykt for å bli sendt tilbake til det landet de flyktet fra – nettopp fordi de var redde for å bli der.

Beboere på ventemottak har levd med å bli stemplet som kriminelle, de har blitt kalt illegale, de har levd på mottak langt fra andre mennesker, og uten noen som helst form for privatliv på mottaket; fire voksne mennesker bodde på et rom på 5×6 meter. De hadde heller ikke mulighet til å studere eller jobbe, og livet ble redusert til å spise, sove og vente.

Flere beboere kan fortelle at både de selv og andre på ventemottakene har blitt psykisk syke av å leve slik. Mange har blitt deprimerte. Noen vil kanskje si at det er deres egen feil – de har fått avslag, og burde derfor reise hjem. Den psykiske torturen de gjennomgår kunne de unngått.

Men det er ikke så lett! De aller fleste vil jo være hjemme; grunnen til at de dro, var at det ble for farlig å bli der. Dersom man velger å leve på et ventemottak, i konstant uvisshet og frykt, og helt uten privatliv, hvor ille er det ikke der man dro fra da? Hvor farlig er det ikke da å dra hjem?

Hvis de kunne levd et greit liv i hjemlandet, hvorfor skulle de ønske å ødelegge seg selv ved å leve med den psykiske torturen de opplever at det er å bo på ventemottak? Det er det ingen som vil!

Mange har faktisk ikke noe alternativ. De har heller ikke mulighet til å dra til de fleste andre Europeiske land, heller, på grunn av Dublin-avtalen, som sier at asylsøkere kun kan søke asyl i ett land som er med på denne avtalen.

Sommeren 2010 tente noen av beboerne på både Lier og Fagerli ventemottak. Etter dette ble ventemottakene stengt, og det har blitt jobbet med en ny type mottak for de som skal sendes ut, returmottak. Beboerne ble etter brannene spredt på vanlige asylmottak rundt i Norge, men de har de samme problemene som tidligere; usikkerhet, venting, mangel på privatliv osv, og fremdeles fører dette til store psykiske problemer.

Mange av beboerne på de vanlige asylmottakene ønsker ikke å ha kontakt med de fra ventemottakene, så de føler seg ofte isolert. Dette gjør ikke situasjonen bedre. I tillegg til de psykiske påkjenningene, sliter beboerne fra ventemottakene også økonomisk. Hver 15. dag får de 935 kr, altså har de rundt 60 kr å leve av hver dag. Dette er veldig lite. Det å måtte lure på om man har råd til nok og ordentlig mat de neste dagene, fører til enda flere bekymringer for disse menneskene som allerede er i en veldig vanskelig livssituasjon.

I januar i år var det en folkeavstemning i Sør-Sudan, hvor flertallet stemte for selvstendighet. 9. juli ble staten Sør-Sudan erklært, og Francis kunne endelig dra hjem – helt frivillig. I august godkjente UDI Francis’ søknad om å få reise tilbake. Det har ikke vært mulig for ham å dra tilbake ennå, og fremdeles bor han på et asylmottak i Norge. I flere år har Francis’ liv vært et liv i uvisshet når det gjelder fremtiden, og fremdeles er det slik for mange mennesker rundt omkring i Norge.

Det spiller ingen rolle om de har kommet hit lovlig eller ulovlig, det er mennesker det er snakk om, og de har de samme grunnleggende rettighetene som alle andre mennesker har! Dette handler ikke først om fremst om asylpolitikk, det handler om enkeltmennesker, om menneskerettigheter og menneskeverd.

Og det handler ikke bare om Francis; det finnes så mange historier, så mange som har det vanskelig, og som opplever at deres menneskerettigheter blir brutt hver eneste dag, her i Norge.

Ventemottakene eksisterer ikke lenger, men det gjør menneskene som bodde der. Ikke glem dem!

]]> http://ungdomspanelet.fn.no/2012/01/asylpolitikk-og-menneskeverd/feed/ 0 http://ungdomspanelet.fn.no/2011/12/et-nytt-ar/ http://ungdomspanelet.fn.no/2011/12/et-nytt-ar/#comments Sat, 31 Dec 2011 13:01:37 +0000 Andreas http://ungdomspanelet.fn.no/?p=330 Vi nærmer oss 2012. 2011 har vært et spennende, lærerikt og trist år. Både nasjonalt og internasjonalt. For Norge sin del har det nok vært et av de vondeste årene i moderne tid. Samtidig har vi i 2011 begynt å ane hvordan den moderne verden formes og utvikler seg.

Wikileaks har fortsatt sin kamp for full åpenhet, på både godt og vondt. Vi ser at internett og bedre muligheter for kommunikasjon tar makt fra elitene, som tidligere har styrt alt av informasjon. I den arabiske verden har gamle kjemper falt. I vesten demonstreres det mot kapitalisme og ujevn fordeling. Rike land vakler, mens “svake” land reiser seg. Hellas er konkurs, kanskje faller EU.

Enten det demonstreres for demokrati, mot kapitalisme, mot velferdskutt, mot overvåkingssamfunnet eller mot terror, så har 2011 vært massene sitt år. Demonstranten og aktivisten sitt øyeblikk.

Verden går nok ikke under i 2012, men den kommer til å ha nok av utfordringer, og forhåpentligvis noen muligheter. Dessuten burde vi kanskje løse denne klima-greia snart.

Godt Nyttår!

Jødedommen, kristendommen og islam har alle samme utgangspunkt; alle de tre religionene bygger på historiene fra Det gamle testamente. Kristendommen er en videreføring av jødedommen; Jesus er den endelige profeten, Guds sønn, men også Abraham og Moses regnes som profeter av kristne. Muslimene mener at islam er en tilbakevending til den sanne tro, og de mener at Muhammed er den endelige profeten. Men både Abraham, Moses og Jesus er profeter i islam, og islam regnes som en abrahamittisk religion, sammen med jødedommen og kristendommen.

Både jøder, kristne og muslimer tror på én gud, Gud. På engelsk kalles denne guden God, på fransk Dieu, Deus på portugisisk, Dios på spansk, Mungu på swahili, Khoda på farsi og Allah på arabisk. Dette er én og samme gud, uavhengig av religion – det er kun en språklig forskjell! Kristne arabere sier selvfølgelig Allah – arabisk er jo morsmålet deres. Og det finnes selvfølgelig også muslimer som ikke har arababisk som sitt morsmål, men for eksempel farsi, og da sier de Khoda. Eller som snakker norsk, og sier Gud.

Det finnes dem som mener at det er en forskjell på Allah og Gud. Jeg har lest og lest for å prøve å finne noen gode argumenter fra folk som mener at Allah er en annen gud enn Gud, men det er lite jeg synes er holdbart. Noen av argumentene er at islam og kristendom er to forskjellige religioner, med forskjellig budskap og forskjellige verdier. Et annet argument jeg har hørt, er at siden de kristne mener at Gud har en sønn, mens muslimene mener at han ikke har det, så kan det ikke være samme gud det er snakk om. Også treenigheten brukes som et argument; i kristendommen er Gud Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Gud ble menneske, Jesus er Gud inkarnert, men for en muslim er dette blasfemisk – Jesus, et menneske, kan ikke være Gud, og muslimene tror ikke på treenigheten.

Jeg synes ikke disse argumentene er holdbare. Kristendommen og islam har jo samme utgangspunkt, historiene i Det gamle testamente, og samme profeter. Selvfølgelig er det forskjeller mellom de to religionene, ellers hadde det ikke vært to forskjellige religioner! Det er også forskjeller mellom jødedommen og kristendommen. Selv innad i kristendommen er det forskjeller, også når det gjelder synet på treenighet. At de kristne mener at Jesus er Guds sønn mens muslimene mener at han ikke er det, er også en forskjell som jeg mener ikke kan være avgjørende – muslimene ser jo på Jesus som en profet. Og jødene er også uenige i at Jesus er Guds sønn, allikevel diskuteres det ikke om jøder og kristne tror på samme gud, det er man enige om. Når utgangspunktet er det samme, det er de samme profetene, og begge religioner mener at det er én Gud, hvorfor skulle dette da være to forskjellige guder?

Jeg hører så ofte folk som sier at «muslimene tror på Allah» – ja, men det gjør du óg, dersom du er kristen – Allah er arabisk , og betyr det samme som Gud. Muslimer tror på Gud, akkurat som kristne gjør; det er ikke det som er forskjellen mellom kristendom og islam. Dette er bare med på å bygge opp under det synet som altfor mange dessverre har i dag; at det er «dem» og «oss». Dette er helt meningsløst, og nå er det på tide å slutte med å skape slike ulikheter som ikke eksisterer!

En 106 år gammel kvinne vokter huset sitt i landsbyen Degh i Armenia. Foto: UN Photo / Armineh Johannes.

Folk i Kaukasus har en hard og konfliktfylt hverdag. 

I sommer deltok jeg på ”Youth in Charge”, et internasjonalt seminar i Armenia om bærekraftig utvikling. Seminaret, arrangert av, med og for ungdom, utgjør to av de mest fantastiske og tankevekkende ukene av mitt liv. Den tidligere Sovjetrepublikken Armenia ligger i Kaukasus, et av verdens mest konfliktfylte områder. Det lille landet har stort potensial, men savner sårt internasjonale investeringer for å opprette arbeidsplassene som trengs for å skape positiv økonomisk utvikling.

Omstridt region.Ved siden av arbeidet i hovedstaden Jerevan hadde vi flere utflukter, blant annet til tradisjonelle landsbyer og omstridte grenseområder. På slutten av oppholdet krysset vi grensen til Aserbajdsjan og utforsket den omstridte regionen Nagorno-Karabakh. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å besøke et så betent konfliktområde, men i ettertid anser jeg dette som en av de beste beslutningene jeg har tatt. Den krigsherjede hovedstaden Stepanakert liknet mest på en enorm byggeplass, der innbyggerne selv etter 20 år fremdeles rydder opp i restene av den bitre krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Samtidig ble jeg overrasket over det vakre landskapet, folkets vennlighet og den positive utviklingen regionen har hatt i nyere tid takket være bistand fra utlandet.

Konstant frykt. Imidlertid førte møte mitt med ”utenriksministeren” av Nagorno-Karabakh til en unik forståelse for den harde virkeligheten til et folk hvis land ikke er internasjonalt anerkjent. Nagorno-Karabakh anser seg selv som armensk, men ”tilhører” offisielt Aserbajdsjan. Innbyggerne lever i konstant frykt for en ny, ødeleggende krig. Det sterke hatet mellom armenere og aserbajdsjanere er til å ta og føle på. Begge landene driver våpenopprustning fordi Aserbajdsjan søker å gjenvinne full kontroll over Nagorno-Karabakh. Jeg må ha nytt pass dersom jeg skal besøke Aserbajdsjan, fordi de ikke slipper inn reisende med armensk stempel i passet.

Fiendtlighet. Hver uke blir mennesker i grenseområdene drept av snikskytere. Armenske (statskontrollerte) medier rapporterer om drapene utført av aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske (statskontrollerte) medier rapporterer om drapene utført av armenere. Ingen forteller om egne snikskytere. De fiendtlige holdningene som skapes av myndighetene på hver side gjennom indoktrinering og mangel på frie medier forhindrer en hver form for varig fred og forsoning.
Det er først når man vender tilbake fra andre land og har fått perspektiv at man forstår hvor naive nordmenn er, og hvor takknemlige vi egentlig burde være over å bo i en såpass fredelig del av verden.

Av Mads A. Danielsen, 19 år, FN-sambandets ungdomspanel, student i statsvitenskap (UiO)

PS: Denne teksten er hovedinnlegget i dagens Si;D i Aftenposten, sjekk det ut!

Det er jo det de mener de som vil låse asylmottakene om natten, slik at de som bor der ikke kommer seg ut. For da blir jo alt mye bedre, ikke sant? Eller nei, vent. Det blir ikke det, for det er IKKE bare innvandrerne som voldtar og gjør djevelskap. Norske er faktisk helt i stand til det også.

Men det kommer vel som et sjokk for dere som tror at det er innvandrerne sin skyld at det er elendigheter i verden. Fordi de ikke er helt like de som bor i Norge, eller uansett hvordan land de innvandrer til så er de ikke helt like. Men, hallo, man er ikke onde eller gale eller noe annet for det. Utenom annerledes. Og det å være annerledes er IKKE galt.

Og som nevnt tidligere så gjør norske gale ting og. Klassisk eksempel: Breivik. Han var veldig norsk, men det hindrer han ikke fra å gå amokk med terrorhandlinger. Og på Nettavisen søndag 06.11 sto det om en jente som hadde blitt voldtatt. Hun beskrev utseende på mannen som voldtok henne som normal norsk. Altså norsk. Altså ikke innvandrer!

Så jeg foreslår at man slutter å skylde alt på innvandrere og lander på joden igjen. Alle, ALLE, kan gjøre gale ting. Hvordan man ser ut eller hvor man er ifra har ingenting å si. For alle kan og bør gjøre egne valg!

Jeg så en mann som sto rett i nærheten av to søppelkasser (det er søppelkasser på annenhver lyktestolpe her), og allikevel slang han fra seg plastglasset sitt på gata  – hvor det allerede lå massevis av andre plastglass fra før, som andre ikke hadde giddet å putte i en av de mange søppelkassene. En annen mann skrellet en mandarin og slang skallet på bakken, midt i veien, en dame spiste et sukkertøy på bussen og kastet papiret på gulvet, en annen kastet søppel ut av bussvinduet, og sånn kan jeg fortsette og fortsette.

Det er flott at man forsøker å gjøre noe med de store problemene knyttet til forurensning, men det at enkeltpersoner slenger fra seg søppel hvor som helst, er også et problem! Og summen blir så stor hvis alle skal holde på sånn. Det er helt sikkert ikke mangel på vilje som er problemet, men mangel på kunnskap, kanskje? Kunnskap om hvilke konsekvenser det får hvis alle skal kaste søppel hvor de vil. Plastikk forsvinner ikke av seg selv!

Det virker som folk synes det er helt greit å bare slenge fra seg søppel på bakken; det er helt vanlig å gjøre det. Det finnes selvfølgelig folk som bruker søppelkassene her også, men det er skremmende mange som ikke gjør det, og som tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter med å ikke gjøre det. Derfor tror jeg det må gjøres noe med folks holdninger.

Det er så trist å se at dette skjer – hele tiden. Men jeg tror at dersom man bare gjøre en innsats for å gjøre folk oppmerksomme på hvilke konsekvenser deres forsøpling kan få (i tillegg til at det ikke ser ut, men det virker det ikke som det er så mange som bekymrer seg for her), så tror jeg man kunne ha satt en stopper for det. Det vil selvfølgelig alltid være noen som ikke bryr seg, det er det alle steder, også i land hvor dette ikke er et like utbredt problem (som for eksempel Norge).

Men jeg tror at det store flertallet hadde vært villige til å gjøre noe med denne uvanen, dersom det ble tatt ordentlig tak i problemet, for eksempel gjennom holdningskampanjer.

Noen sier at å ta abort er mord og bør være ulovlig, mens andre sier et er helt greit og ingen problem. Jeg mener valget om å ta abort bør være noe hun som bærer barnet skal bestemme. Moren. For det er jo hun som vet best hva hun vil og hva hun klarer. De fleste som tar abort er tenåringer. Det er jo forståelig. Ikke mange tenåringer vil gi bort livet sitt til et barn, i alle fall ikke til et ufødt barn. Når jeg sier «gi bort livet sitt» mener jeg ikke at moren kommer til å dø. Jeg mener at det å få et barn er ikke en deltidsjobb eller noe du kan ta fri fra. Det innebærer noe du har resten av livet. Noe du alltid må ta vare på. Og det er jo en stor forpliktelse for en 16-17åring.

Det er jo også mulig at moren ikke egentlig vil ta abort men vet at hun ikke karer å ta vare på barnet. Enten det er fordi hun vet hun ikke er ansvarlig nok eller fordi hun ikke har råd til det, eller rett og slett ikke tid. Da er nok det å ta abort en veldig vanskelig avgjørelse men også veldig moden. Det blir ikke sånn at når du har tatt abort så glemmer du hele saken. Du tenker nok heller: «Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt abort?», «Er jeg et dårlig menneske?», «Hadde det blitt en jente eller gutt?». Det er ikke lette tanker du sitter med etter en abort.

Når moren har bestemt seg for å ta abort og gått gjennom hele tingen og sitter med så mange tunge og vanskelige tanker, da er det ikke rett av andre tilfeldige mennesker å komme og si at hun er en morder, at hun at drept et barn, at hun har ødelagt et helt liv. Sånne kommentarer kan ødelegge moren helt. Hun har nok å tenke på enn alle andres meninger. Det er greit at man tenker og mener forskjellig, det er helt flott det. Men i noen tilfeller så bør man holde meningene sine for seg selv.

Og de som sier at hun som valgte å ta abort er en morder og har ødelagt et liv. De bør tenke litt på hva som hadde skjedd om moren hadde valgt å beholde barnet. Selv om hun viste at barnet ikke kom til å få et bra liv, men likevel fikk det fordi alle andre sa at hun burde fordi de mente at å ta abort er fælt. Da dømmer hun kanskje barnet til en barndom som innebærer at det ikke får det bra. Kanskje ikke oppmerksomhet fra moren. Eller kanskje moren og faren krangler veldig mye. Kanskje et liv i fattigdom fordi moren droppet ut av skolen for å ta seg av barnet og ikke fikk seg utdannelse og jobb. Da er det mye bedre om moren hadde tatt abort og barnet aldri hadde vært født! Spør du meg.

Og dessuten det at Gud skulle bestemme at så mange unge engasjerte mennesker skulle miste livet, bli skadet eller traumatisert for livet, det er ikke å være god. Og tter det jeg har hørt så er ikke Gud ond. Det som skjedde 22. juli var ren ondskap. Gud tilgir alle syndere står det i bilbelen. Det å ta livet av 92 mennesker fordi “han” mener det er en synd å ta abort, det er IKKE å tilgi. Har uansett noen tenkt på hva de som var på Utøya, er kristne og overlevde tenker når de leser dette? Neppe serlig hyggelig…..

Alle kan være enige i at det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli var forferdelig. Og at en eller kanskje noen få flere tror det er Guds straff fordi abort er tillat i landet, de skal få lov å tro og mene det. Men de trenger ikke å gå ut offentlig med det. Iallefall ikke rett etter tragedien!

There is a silent stereotype in the minds of some people in Africa of feeling inferior especially when it comes to reach developed countries’ developments, some think just b’se of their race they can’t, the vice versa applies to the developed countries as well e.g. some countries in Europe, America, Asia etc.

This effect has occurred due to the effect of colonization that took part in African continent during the 18^th and 19^th century. This ideology in our minds has been there since our fore fathers during colonization, it has greatly affected the minds of many until today.

But we have to understand that, colour doesn’t justify anything to anybody; but what justifies you is yourself, your characteristics as a person. Nobody in our life of today can fail in life or should be discriminated or offended just because of his or her colour but what offends you is your character.

Achievements and success for anybody is possible if you work hard to obtain it. Don’t let the ideology kept in people’s minds that because of your race or colour you can never attain development. Anybody regardless his or her colour, background, lifestyle or position can reach his or her intended goals.