Mange av de fattige landene i verden er egentlig veldig rike på ressurser. Allikevel regnes de for å være fattige, fordi pengene forsvinner og ikke kommer lokalbefolkningen til gode. Så hvor blir pengene av? Sannsynligvis forsvinner de ut i skatteparadiser. Et skatteparadis er et land eller et område hvor utlendinger betaler veldig lite skatt, eller ikke skatt i det hele tatt, for eksempel Sveits, Cayman Islands, Luxembourg, Hongkong, USA og City of London. Et kjennetegn ved skatteparadisene er hemmelighold, slik at det blir lett for internasjonale selskaper å gjemme bort penger og dermed unngå å betale skatt.
Internasjonale selskaper får komme inn i fattige land og tjene penger på landets ressurser, men gir ofte minimalt tilbake. Mange av selskapene betaler veldig lite skatt, og gjemmer heller pengene unna i skatteparadiser. De ressursene de har tjent penger på tilhører lokalbefolkningen, så da skulle det bare mangle at folket får sin del av inntektene fra disse ressursene også. Isteden blir de rike enda rikere på bekostning av andre mennesker. Resultatet er dårlige offentlige tilbud og goder, som skoler, helsetjenester, infrastruktur og så videre. Dette fratar mennesker deres grunnleggende rettigheter, og jeg vil kalle dette ran! Det er helt meningsløst at land som er så rike på ressurser ikke skal ha råd til å dekke de grunnleggende rettighetene til befolkningen sin.
For å ta et eksempel: Tanzania er Afrikas tredje største produsent av gull, allikevel er det et fattig land. Noen av gruveselskapene som opererer i Tanzania betaler ikke skatt i det hele tatt, mens andre betaler veldig lite, ca 3% av overskuddet. Til sammenlikning får Norge 78% av overskuddet fra oljeindustrien. Hvert år blir fattige land plyndret for 160 milliarder dollar – penger de skulle fått inn som skatt fordi internasjonale selskaper tjener penger på deres ressurser. Til sammenlikning får de 120 milliarder dollar i bistand.
Dette er så urettferdig som det kan bli. Men det er mulig å gjøre noe med det! Til nå har det ikke vært noe regelverk som forbyr dette i Norge, men denne våren skal det avgjøres om det skal innføres nye regler, og i den forbindelse har Kirkens Nødhjelp og deres ungdomsorganisasjon Changemaker hatt en underskriftskampanje. Organisasjonene Attac og Tax Justice Network jobber også mot skatteparadiser. Årets deltakere på utvekslingsprogrammet Communication for Change gjennom Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUM, som jeg deltar på, hadde en kampanje som handlet om skatteparadiser forrige uke. Det var en lokal kampanje som handlet om å gjøre Ulstein kommune, hvor vi holder til for tiden, skatteparadisfri. Det betyr at vi vil at Ulstein kommune ikke skal handle med selskaper som snyter på skatten ved å gjemme unna penger i skatteparadiser. Vi brukte én uke på å utarbeide og gjennomføre kampanjen. I løpet av denne uken var vi representert på kommunestyremøtet og vi hadde også en aksjonsdag i sentrum hvor ordføreren var tilstede. Vi klarte å skape oppmerksomhet rundt aksjonen både blant politikere og i media, og ordføreren var veldig positiv til å få dette gjennom i kommunestyret. Flere svenske kommuner har allerede gjort vedtak mot skatteparadiser.
Det er altså heldigvis faktisk mulig å gjøre noe med dette, og det er mange som er engasjerte. Hvis du vil vite mer om skatteparadiser og om hvordan du kan være med på å gjøre verden litt mer rettferdig, kan du sjekke ut disse sidene
http://skatteparadis.attac.no/
http://www.taxjustice.no/ressurser/tema/skatteparadis/
Vestlig kultur eksporteres fremdeles i stor skala til resten av verden. Ikke minst vestlige skjønnhetsidealer.
I mange asiatiske land har hvit hud vært forbundet med klasse. Og de vestlige skjønnhetsidealene som har blitt eksportert til resten av verden de siste tiårene har vært med på å opprettholde og forsterke dette idealet. Millioner av mennesker i asiatiske land, både kvinner og menn, bruker ulike typer blekingsmidler for huden – kremer, piller, sprøyter og laser. I Hong Kong, Malaysia, Filippinene og Sør-Korea har 4 av 10 kvinner brukt produkter for å bleke huden, og dette blir også vanligere og vanligere blant menn. En grunn mange oppgir er at de vil få seg en kjæreste og en god jobb – og dette blir altså lettere dersom de er lyse i huden. Mange av produktene er skadelige, og særlig gjelder dette for fattige kvinner som ikke har råd til å kjøpe «ordentlige» produkter – de bruker ulovlige produkter, og ofte blir de skadet av disse produktene.
Bleking av hud er veldig populært også i India, og det blir ikke bedre av at landets egne kjendiser støtter opp om dette. Den indiske skuespilleren Shah Rukh Khan har spilt i en reklamefilm for en krem for bleking av huden, “Fair and Handsome”. Beskjeden i denne reklamefilmen er at hvis du har lys hud får du en god jobb og en pen og trofast kone. Det finnes mange reklamer for produkter for bleking av hud som har liknende budskap som denne filmen.
En annen skummel trend blant asiater er øyeoperasjoner; folk operer øynene sine for at de skal se mer vestlige ut. Eller neseoperasjoner; Iran er på verdenstoppen når det gjelder neseoperasjoner med ca 60 000 operasjoner i året. Mange iranere har større neser enn de fleste europeere. Men idealet er å se vestlig ut, å se ut som Hollywoodstjerner – så tusenvis av kvinner og menn opererer nesene sine for å gjøre dem mindre, og dermed mer vestlige. Overalt i Iran ser man kvinner og menn med plasterlapper på nesa etter å ha fått utført en «nose job».
Det er ikke bare i ikke-vestlige land at dette skjønnhetsidealet er et problem, men det er også et stort problem for folk som bor i vestlige land og som ikke har et typisk vestlig utseende – for eksempel afroamerikanere i USA.
Det er veldig vanlig at kvinner med afrikansk bakgrunn retter ut håret – de bruker tusenvis av kroner og masse tid hvert eneste år på å rette ut håret på ulike måter, gjerne kjemisk, og å sette i hårforlengelser. Etter mange år med behandling sitter kvinnene igjen med tørt og skadet hår. Vestlig, langt, rett hår omtales av mange som «godt hår» – resultatet er det motsatte. I USA bruker fargede kvinner 9 milliarder dollar på hårpleie i året – 80 % av hele hårpleieindustrien!
Hva er alt dette her for noe? Vestlige skjønnhetsidealer har blitt eksportert til resten av verden, og blitt presentert som fasiten på skjønnhet. Hvorfor er det slik at det er folk i Vesten som bestemmer hva som er vakkert? Dette er så feil som det overhode kan bli! Og dette går som nevnt ikke bare ut over folk i andre deler av verden, men også stadig flere mennesker som lever i Vesten. Denne trenden må snu, for dette er ikke sunt!
For en tid tilbake var jeg på utstillingen I Afghanistan på Nobels Fredssenter. Det er en utstilling med bilder fra afghanske kvinners hverdag, livet til amerikanske soldater i Afghanistan, og videosnutter om tre jenter i Kabul som jobber med å endre det afghanske samfunnet.
Dette er en helt utrolig flott utstilling, som jeg kommer til å gå og se igjen! Mitt inntrykk av Afghanistan har, i likhet med veldig mange andre nordmenns, i stor grad vært formet av det bildet mediene gir oss; krig, fattigdom, nød, utrygghet, kaos, kvinnediskriminering, osv.
Men denne utstillingen har gitt meg et helt nytt bilde av Afghanistan og afghaneres, særlig unge kvinners hverdag.
Jeg anbefaler virkelig alle som har muligheten til det å gå og se denne utstillingen, for den kan gi deg et nytt bilde av Afghanistan. Den vil vise deg helt andre sider av Afghanistan enn du får servert av mediene, og jeg er veldig sikker på at de aller fleste vil lære noe av denne utstillingen. Det er masse flott bilder, videoer og historier. Løp og se!
Etter å ha lest om Breiviks krav om at Arbeiderpartiets toppolitikere skal se bilder av voldtektsofre dersom han skal se bilder av sine ofre, kokte det bokstavelig talt over for meg. Og det neste jeg leser gjør det ikke noe bedre: “Bakgrunnen for kravet er at massemorderen mener Arbeiderpartiet har skyld i titusenvis av voldtekter som en følge av deres innvandringspolitikk”.
Det at det er på grunn av AP at Norge har et slikt nasjonalt mangfold, men det er ikke deres skyld at noen innvandrere voldtar folk. Og det er ikke bare innvandrere som gjør det. Norske statsborgere kan da faktiskt også gjøre det. Det er heller ikke negativt at Norge har et nasjonalt mangfold. Det gjør oss til den flotte nasjonen vi er. Det lærer oss å akseptere andre mennesker og deres meninger (til en viss grad eks.Breiviks ideologi, Hitlers ideologi).
Det lærer oss om andre mennesker og deres kulturer og det lar oss møte så mange fanstastiske mennesker. Hvordan hadde det vært hvis Norge stengte resten av verden ute? Det hadde vært umulig for oss og opprettholde den velferdsstaten vi har idag. Foreksempel: hvem skulle vi ha solgt olje til? Hvem skulle vi ha solgt fisk til? Hvem skulle vi ha handlet diverse varer fra? Nemlig. Vi kunne ikke ha gjort det.
Tenk på alt det mennesker fra andre deler av verden har lært oss. Oppskrifter, dans, musikk, kunst, sport, ja til og med sex. Så mye vi ellers ikke ville ha tenkt på. Alt på grunn av at Norge har et nasjonalt mangfold.
“Jeg vil kreve at Arbeiderpartiets storingspolitikere skal se sykehusbilder av de 90.000 norske kvinnene som har blitt voldtatt, sykehusbilder av de 300 eller flere nordmenn som har blitt drept av muslimer og bilder av alle nordmenn som har blitt lemlestet av muslimer i Norge siden 1960″, har massemorderen forklart politiet.
Jaha, tenker jeg nå. Hva er galt med muslimer da? Er det samme som han mener er galt med innvandrere? Og hva er egentlig så ille med dem? Tenk nå hvis det hadde vært krig i Norge eller Skandinavia, og at mange av oss som bor her hadde flyktet til for eksempel Tyrkia. Da hadde jo vi vært innvandrere. Det er ingen forskjell. Da hadde vi snakket et annet språk og sett annerledes ut. Hva skulle vi ha gjort om Tyrkia sende oss hjem igjen? Hva hadde vi sagt da?
Kom igjen nå, la oss sette oss i innvandrernes situasjon. La oss prøve å forestille oss hvordan de har det. Vanskelig å gjøre det? Ja, jeg antar det. Grunn? Vi har det alt for godt her i Norge.
Et eksempel? Fengsel og fengselsstraff. Ordentlige senger, vinduer uten gitter, TV, luftegård, gratis mat. Hva er det å klage over? Er det rart norske fengsler er stappfulle? Det er jo mye bedre enn å leve på gata. Bare gå og knus ett butikkvindu og prøv å ran stedet og du havner på rene luksus hotellet. Og i tillegg så er straffen så kort. Du får jo bare noen få år for å voldta noen. Noen få år i verdens beste fengsler, oi så ille. Så kommer du ut igjen, nyter friheten med noen øl, gjør samme forbrytelse igjen, havner på «hotell», kommer ut etter noen år, feirer, ja, dere skjønner tegninga.
Og det er jo ikke bare invandrere som er muslimer. Tvert imot, det er faktiskt veldig mange norske som er det og. Mennesker som har levd i Norge hele deres liv. Veldig mange tenker «innvandrer» med en gang de hører ordene «muslim», «jøde», «hindu» osv. Det er ikke rett. Det er mange, rett gjennom norske, som er for eksempel, jøde. Bare fordi man er norsk og født med ski på bena og alt det der, så betyr jo ikke det han man er kristen eller ikke har noen tro. Det betyr at du har vært så heldig å bli født i et fritt og rikt land. Ikke at du er automatisk kristen.
Desverre er det mange som tror dette, og det er trist. Jeg håper dette forandrer seg fort, for om det fortsetter slik som nå, at man bestandig legger skyld på innvandrere og alltid knytter muslimer til terrorhandlinger, så vil verden gå under. Ikke på grunn av naturen, men på grunn av menneskene og deres manglende evne til å akseptere andre mennesker og samarbeide.
Photo by Peter Prokosch / GRID Arendal
It is a high time for Tanzanians, Norwegians and the entire world to have long-range plans on the use of the physical environments. Our attitudes and immediate concerns must seldom encourage us to formulate plans that consider the needs of human kind for more than two or three generations to come. In this, we will be using our world environment sustainably.
Using environment sustainably means meeting the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. We cannot stop people from using the environment because environment is part and parcel of the human daily lives and survival. What is needed is to use them sustainably and carefully without causing any big harm or regret in the future, they need to be protected by making good policies, laws, by laws, binding agreements etc.
We should all join our efforts individually and collectively to ensure that the next generation does not regret living in this world. Mahatma Gandhi once said,” You must be the change you wish to see in the world.”
So we as young people, we need to ask ourselves: what change do you wish to see today and in the coming generation?
Our world environment needs each one of us! although at a moment only a few are concerned in conserving it. We should not wait until it is the 5th June (World Environment Day) so that we can show care to the environment, we need to make it a habit/proudly life style to conserve our environment every day and not on special occasions only!
Moreover, we must keep in mind that our survival rely on environment because there is where we get clothes, food, water, fresh air and even enjoying nature etc.
As young people, we need to develop good skills, changing some of negative mindsets towards keeping environment and our systems/governments form good policies and accumulate resources and motivate it very loudly in favor of our environment.
Since Charity begins at home, it is necessary to begin making people aware of the importance of using our environment sustainably starting from home to the entire public world wide since the environment is for everyone and it is everywhere.
It is our duty as young people of today to protect it, let’s change every negative attitude we have that challenge us to favor our environment and then we can change others too by being the role models.
If all this is done successfully, people in the next generation including our young brother/sisters surrounding us in the streets or at home will easily adopt our way of looking at environment and they will not suffer and instead they will enjoy a good quality of life.
- This article is written by Youth Panel of UNA Tanzania.
Her er en innledning som jeg holdt på en konferanse om grønn økonomi og klima 14. mars, arrangert av Forum for utvikling og miljø. Jeg har oversatt den til norsk og derfor gjort noen endringer, men innholdet er det samme.
Isen smelter, havet stiger, og været blir villere, varmere og våtere. Det er flere mennesker på flukt på grunn av naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikter, og klimaendringene er også en av de viktigste årsakene til fattigdom. Noe er veldig galt, men vi har muligheten til å gjøre noe med det!
Klimaendringene er et globalt problem, og det kan kun løses hvis alle går sammen om det. Vi må ta ansvar, og vi må stoppe den dårlige utviklingen før det har gått for langt!
Det kreves politisk vilje for å få til gode, bærekraftige løsninger. Men for at politikere skal jobbe med dette, må folk kreve en bedre klimapolitikk – og alle må være villige til å ofre litt, både som land og som individer. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi i Nord gjør i dag, det er rett og slett ikke bærekraftig!
For å få til gode, bærekraftige løsninger må alle jobbe sammen, og det er også viktig å inkludere barn og ungdom; det er vi som skal leve på denne kloden i fremtiden. Vi vil bidra! Et eksempel på ungdoms engasjement er kampanjen og klimakaravanen «We Have Faith – Act Now For Climate Justice» før jul, i forbindelse med klimatoppmøtet i Durban. 160 ungdommer fra hele verden reiste sammen gjennom Øst-Afrika og holdt konserter og samlet underskrifter for å skape oppmerksomhet rundt klimatoppmøtet. Vi må sørge for at ungdom ikke bare overtar problemene, men at vi deltar aktivt i å skape løsninger.
I Norge har vi en olje- og energiminister som sier at vi skal pumpe opp mer olje, mens vi har en miljø- og utviklingsminister som sier at vi må redusere klimagassutslippene (det hadde vi ihvertfall da jeg skrev dette, og vi får jo håpe at den nye miljøvernministeren sier det samme!). Slik kan vi ikke ha det. Det er helt avgjørende at den politiske ledelsen, over hele verden, står sammen, at de snakker med samme stemme!
Et viktig skritt er å innføre en grønn økonomi. Det er helt åpenbart at vi må innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer, men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet.
Spørsmålet er, vil en overgang til en grønn økonomi bare fokusere på teknologiske løsninger, uten å føre til mer dyptgripende endringer i samfunnet, eller vil det faktisk bidra til å endre sosiale strukturer, institusjoner og maktforhold som underbygger forskjellige former for ulikhet? Ny teknologi er bra, men ikke nok; det må skje noe med folks holdninger også.
Selvfølgelig er det håp! Det er vi mennesker som har skapt problemet, og da klarer vi også å løse det. Det krever innsats og vilje til å gjøre noe med det, og vi er helt nødt til å ofre noe – men det er nødvendig, og det er definitivt verdt det!
Jeg mener at bistand er bra. Derfor har jeg de siste årene blitt irritert av de som sier at bistand er unyttig, eller enda verre skadelig for utviklingen. Disse argumentene ligger som regel konsentrert rundt at korrupte ledere eller andre utnytter pengene til militære formål eller personlig gevinst. Pengene blir prioritert feil og kastet bort, eller at pengene gjør “uland” avhengige av en støtteordning. Jeg er og har vært skeptisk til slike argumenter, og mener at selv om at de ikke alltid funker like effektivt, er bistand likevel av det gode. Samtidig har jeg jo ikke noen inngående kjennskap til den norske bistanden. Derfor har jeg fått tak i NORADs resultatrapport for 2011, for å se hva jeg finner ut.
NORAD opererer med forskjellige typer bistand i rapporten; Konfliktløsning og fredsbygging, Humanitært arbeid og Langsiktig utvikling og statsbygging. Allerede i disse tre kategoriene begynner vi å ane noen av problemene i denne debatten. Det er viktig at vi forstår at “umiddelbar bistand” av typen humanitært arbeid gir mer valuta for pengene gjennom raske og konkrete resultater, mens bistand innen Langsiktig utvikling og statsbygging som demokratiutvikling er veldig vanskelige å oppnå, nettopp på grunn av disses kompleksitet og langsiktighet. Dermed kan det være vanskelig å se konkrete resultater etter korte tidsperioder.
NORAD skriver også selv i resultatrapporten at bistand faktisk kan slå negativt ut dersom den er dårlig kanalisert. Dette gjelder særlig Afghanistan. F. eks har man i Afghanistan opplevd at siden man gir mer støtte til områder med et høyt konfliktnivå, kan dette framstå som en “fredsstraff”. Lønner det seg for lokale ledere å følge fredens vei, rent økonomisk? Transparency har gjentatte ganger fortalt oss at penger ment som støtte havner i hendene på korrupte tjenestemenn og ledere. Vi har til og med eksempler fra DR Kongo, der veier bygget for å frakte nødhjelp, brukes til å frakte ulovlig hugget tømmer, altså inntekter til militsgruppene.
Hvis vi bare delte ut mat til sultne mennesker, hadde vi visst hva pengene gikk til. Og kunne nok unngått de fleste negative konsekvensene. Samtidig ville ikke dette bidra til å løse de store langsiktige problemene. Vi må også satse på Konfliktløsning og fredsbygging og Langsiktig utvikling og statsbygging. I forhold til folketall og BNP er Norge en både ansvarlig og stor aktør i bistand. Vi satser på flere felter, også langsiktige, her kommer utvikling og statsbygging inn. Hjelp til å klare seg selv. NORAD skriver at det er veldig vanskelig å måle slike langsiktige og komplekse satsningsområder. Derfor vil det alltid være vanskelig å vite om man faktisk får noe ut av støtten, og i verste fall kan man oppleve negativ utvikling.
Bistand og resultater er et utrolig vanskelig område å vurdere. Man må konstant revurdere og omprioritere. Samtidig må man være klar over at de negative siden og bortkastet støtte bare utgjør en liten del, det meste av bistand gir en positiv effekt, men selvsagt i varierende grad.
Målet mitt med dette innlegget var ikke å angripe de som peker på problemer ved den norske bistanden. Det er riktig å peke både på fiaskoene og suksessene. Man må lære, slik at man kan bli bedre. Slik at man kan omprioritere bistanden riktig. Konstruktiv kritikk er nær sagt alltid av det gode. De jeg vil angripe med dette innlegget er de som bruker alle de elementene jeg har vurdert ovenfor, som argumenter for å kutte i bistanden. Bak en «legitim» retorikk som går på kritikk av bistandens effektivitet skjuler det seg nok ofte en «agenda» som handler om at man gjennom å svartmale norsk bistand, kan rettferdiggjøre store kutt i norsk bistand. Dette frykter jeg.
Hvis du er nysgjerrig eller er kritisk til hva jeg skriver. Skaff deg NORADs resultatrapport for 2011. Interessant lesestoff som anbefales på det sterkeste!
http://www.norad.no/no/resultater/publikasjoner/publikasjon?key=387577
www.flickr.com - by Mio Cade
There are estimated 100 million children living in the streets in the world today, and that number is increasing constantly. Children living in the streets are very vulnerable to victimization, exploitation and abuse of their civil and economic rights.
Many governments, non governmental organizations and members of the civil society around the world have increased their attention on homeless and street children as this population continues to grow.
None the less, more action is necessary considering the adverse economic conditions of many countries, and most importantly international plan to provide basic housing really needs to be developed.
In 1992, United Nations issued a resolution on the rights of street children, and the acts violence against them. The resolution called for internal cooperation to address the needs of homeless children and for enforcement of international child rights laws.
Based on the current situation, I would like to encourage my fellow youth in taking action towards combating this situation. It is possible for us as young people to take part in different initiatives e.g. start joining initiatives which are strongly meant to help street children, raise awareness by educating ourselves through reading books, listening to media special programs share with our peers/friends, colleagues, students, teachers, family members and encourage others around you to do the same. We can do something for our young brothers and sisters!
- This article is written by Youth Panel of UNA Tanzania.
Det fokuseres mye på islamsk ekstremisme i mediene for tiden. Dette er dessverre med på å gi et helt feil bilde av de aller fleste muslimer. Jeg har veldig vanskeligheter med å forstå hvorfor muslimske ekstremister bosetter seg i Europa, og så bare klager over hvordan folk lever her og påstår at alle bør leve etter sharialover.
Å bosette seg i et annet land, for så å kritisere og rakke ned på hvordan menneskene der lever, og å ønske å tvinge på dem sine egne lover og regler, som de på ingen måte ønsker å leve etter, er rett og slett altfor drøyt og en helt vanvittig tanke. Mange av de ekstreme islamistene har reist fra land med sharialover, så hvis det er så forferdelig i Europa, så bør de dra tilbake dit hvor det faktisk er slik de vil ha det, og slutte å plage oss med sine ekstreme tanker!
Det er også veldig problematisk at ekstremistene ødelegger for de aller, aller fleste muslimer både her i Europa og i resten av verden. De får veldig mye oppmerksomhet i mediene, mens flertallet av muslimer får veldig lite. Men det er ikke spennende å skrive om muslimer flest, «de som er som oss», som ikke ønsker sharialover i hele verden; det er ikke nyhtesstoff. Og derfor får mange inntrykk av at alle muslimer er ekstreme islamister.
Jeg har hørt folk som ikke egentlig kjenner noen muslimer si «Jeg liker ikke muslimer» – fordi de tror at muslim er det samme som ekstremist og terrorist. Dette er en farlig utvikling som kun fører med seg unødvendig splittelse og frykt. Ekstemistene er i mindretall, allikevel er det nødvendig å ha en debatt rundt det, man må ikke late som de ikke finnes.
Det er nødvendig med en mer balansert fremstilling av muslimer. Det er også viktig at muslimer står opp mot ekstremistene, og viser at dette ikke er representativt for muslimer flest, og at de ikke støtter og aksepterer slike holdninger!
Tidligere idag var jeg i byen og gikk. Det var minusgrader og vind. Utenfor et kjøpesenter ser jeg en person som står og prøver å selge gatemagasinet Virkelig. Han har ikke mye klær på seg og fryser tydelig.
Jeg står og ser litt på han. Han prøver fortvilet å selge noen magasiner så han kan tjene litt penger. Men nesten alle som går forbi overser ham. Og de som ikke overser ham rister bare på hodet.
Ingen gidder engang å stoppe å si høflig “nei takk”. Men han gir seg ikke. Uansett hvor mange nei han får så står han på. Uansett hvor kaldt det er så holder han ut. Uansett hvor nedlatende folk behandler ham så fortsetter han å prøve. Han VIL IKKE GI SEG.
Så stopper det endelig en dame. Hun smiler til ham og sier at hun gjerne vil kjøpe et magasin. Han som selger smiler, og sier takk. Når damen har gått videre vender han tibake til sine nesten nytteløse forsøk på å få solgt noen magasiner. Jeg står der og tenker på hvor synd det er på han og på hvor dårlig folk behandler ham. Jeg gjetter på at alle som selger dette magasinet blir behandlet slik.
Respektløst. Det er synd at folk vet så lite. Jeg håper da inderlig at det er det som er problemet. At folk bare ikke vet hvorfor disse menneskene selger Virkelig. For hvis de vet det, så er det utrolig frekt å bare overse dem. Det er rett og slett dårlig gjort. Så nå skal jeg informere dere som ikke vet hvorfor de selger Virkelig om den sanne grunnen.
Virkelig er levebrødet deres. De selger Virkelig fordi de er vanskeligstilte. På grunn av fattigdom, psykiske lidelser eller narkosykdom. Ingen av selgerne har valgt å leve slik og alle prøver å tjene penger så de kan få seg et bedre liv. Når du kjøper et magasin betaler du 50 kroner. 25 av disse går direkte til selgeren. De er skattefrie. Resten går til produsering av magasinet.
Så til dere som tror at de som selger Virkelig er narkomane tar altså fullstendig feil. Den personen du kanskje overså en gang fordi du trodde det, er egentlig et stakkars menneske som prøver å stable livet sitt tilbake på beina etter en vanskelig periode eller etter et vanskelig liv.
Så neste gang du ser en selger som prøver å selge Virkelig – gå bort og kjøp et magasin. Eller bare smil til han eller hun. Bare det vil gjøre dagen hans eller hennes litt bedre.
Dette høres kanskje ut som en reklame, men det er det ikke. Det er bare et lite rop om hjelp til de som trenger det. Vær så snill og husk dette.
