I 2012 ble det i følge SSB anmeldt nesten 1120 voldtekter i Norge, men det er store mørketall og man antar at det blir begått mellom 8000 og 16 000 voldtekter hvert år. De siste årene har mediefokuset rundt voldtekt av kvinner økt, og sakte, men sikkert har temaet blitt mindre tabu, men tabuet rundt voldtekt av menn står fremdeles sterkt. I følge norsk lov må overgriperen bruke tvang eller vold for at det skal kunne regnes som voldtekt, men jeg tror mange er enige i at samleie gjennomført uten samtykke er voldtekt. I følge media er det menn som begår voldtekt mot kvinner. Menn er altså overgripere, mens kvinner er voldtektsofre. I de aller fleste tilfellene vil dette være sant, men ikke i alle. Menn blir også voldtatt.
Hvorfor har vi så vanskelig for å forstå at menn også kan utsettes for voldtekt? Noen temaer er så fæle at vi velger å ikke snakke om de, blant disse temaene finner vi bl.a. overgrep mot barn og voldtekt av menn. Det skapes en slags ubevisst, organisert taushet rundt disse temaene, som opprettholdes av store sammfunsaktører som media, domstolene og politikere.
Det frister så klart å legge skylden på media som har makten til å rette fokuset mot temaet, men det handler nok mer om samfunnet vårt. Selv om Norge er et svært likestilt land har vi ganske tydelige kjønnsroller og forventninger. Menn er generelt fysisk større enn kvinner og det forventes at de skal være tøffe og i stand til å beskytte seg selv og sine. Man forventer at de skal være i stand til å forsvare seg, men om man har drukket, blitt dopet ned eller er i en skummel situasjon så vil forsvarsevnen være begrenset.
En mann kan oppnå en ufrivillig ereksjon under en voldtekt da det ikke krever at han er opphisset, og han vil også kunne ejakulere under en voldtekt. Det betyr ikke at han liker det, eller at han er med på det på noen måte. Det er bare kroppen som forråder han, men det vil kunne gjøre vedkommende enda mer usikker på å anmelde forholdet.
Det er altså mange sosiale forskjeller mellom menn og kvinner i tillegg til de biologiske, men de reagerer generelt veldig likt på en voldtekt. Det er noe av det absolutt verste et menneske kan gjøre mot et annet. Systematisk voldtekt brukes som et våpen i krig! Sier ikke det litt om akkurat hvor alvorlig det er? Når et menneske blir myrdet sitter familie og venner igjen med konsekvensene, men offeret er fritatt mer smerte. Et voldtektsoffer må leve med konsekvensene av voldtekten for resten av sitt liv. De sliter bl.a. med post-traumatisk stressyndrom, angst, frykt og lav selvverd. Noe av det jeg synes er verst er at voldtektsofre føler skyld og skam etter en voldtekt. En voldtekt er aldri offerets skyld.
Det er et kjent utsagn at «menn alltid er med på sex», men det er altså en myte. Voldtekt er voldtekt, uavhengig av hvilket kjønn du er. Menn voldtas av både menn og kvinner. Menn som blir voldtatt føler seg ofte mindre maskulin, uavhengig av om de ble voldtatt av en mann eller en kvinne, men de som blir voldtatt av menn er ofte også redde for å stemples som homofil.
Kjønnsrollene i samfunnet vårt bidrar til å skape mer skyldfølelse og skam hos menn som blir voldtatt og leder til at de forsøker å tie det i hjel. Færre menn enn kvinner anmelder voldtekt. Dette har så klart sammenheng med at flere kvinner enn menn voldtas, men undersøkelser tyder på at menn i større grad kvier seg for å anmelde voldtekt, da også fordi de sliter med å identifisere seg selv som et voldtektsoffer fordi begrepet i dag er et «kvinnebegrep».
Media sier lite om voldtekt av menn. Mennesker sier lite om voldtekt av menn. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det jeg ønsker meg er en mer inkluderende og nyansert voldtektsdebatt!
The UN Associations of Norway and Tanzania have developed a collaboration project “UNAs South-North Information”, this project has brought together 2 teams of not more than 6 youth from each country forming a panel that comprises a total of 12 young people who write and post articles on the youth blog of UNA Norway, on this blog the rest of young people in the world share their opinion on agenda/topic raised in the articles. The project promotes and increases the understanding on the importance of international cooperation, and encourages young people to be active participants in the world society. It has been used as a platform for the youth from the South (developing world) to highlight the voices that would otherwise have difficulty in arriving to the Northern public. Through this page both youth from the South and North broaden their understanding by learning from the south and north perspectives. This blog is available at ungdomspanelet.fn.no
On the other hand, the youth panels of Norway and Tanzania have Facebook group and fun pages where more than 2000 young people are gathered, they use this platform to receive updates and notification when new posts or articles have been uploaded to the blog. Through these pages all young people who are not in the panel can have an opportunity to raise any interesting youth topic and have the rest sharing their opinion; these pages are also used as youth platform for young people to express their views on what is happening in the world, sharing different links, updates, receiving information from their UNAs etc. Information posted in these pages is mostly in Norwegian, English and Swahili; Swahili and Norwegian gives a chance to other young people of Tanzania and Norway who cannot communicate in English, while English stands as an international language that connects other youth from different part of the world. These pages are found on Facebook (i) FN-Sambandets Ungdomspanel and (ii) UNAs South-North Youth Panel.
In the process of promoting this project to reach and benefit more young people, UNA Tanzania invited a group of young leaders from the UN Clubs and YUNA Chapters to participate in a discussion on “what effective measures should be taken to make the project benefit more young people”. During the session a number of presentations were made by the project coordinator of Tanzania, and participants reviewed the articles then gave their opinion in a brainstorming discussion.
UNA Youth Leaders in a Session: Photo by Moses Mongo, UNA Tanzania
Lilian Mwamba: “It is a good step towards awareness and encouraging young people to take action in serious issues that our communities face every day. It may be more practical and effective if more support and opportunities like these continue to be opened for young people and have them involved in the discussion for solution. These articles can be used as source of information to debating sessions that will perpetuate and develop critical thinking in finding solutions; through this we can also learn how to speak in favor of the poor and be part of the solution in our communities and become good citizens… Prior to debating sessions, young people will seek for more information facing those who are suffer and share facts and findings the session to defend and on the other hand those in a position to take the blame will look for reasons which might have been source of which the community don’t know about; through that more hidden issues can be raised and give the opportunity to youth to learn and contribute towards solution in their societies for social development. These hints can be shared to our fellow youth in the Northern communities and give them a chance to learn and make them conversant as well about these issues».
Greyson S. George: “This page is one of rare and useful pages you may find; the most special thing is; articles are prepared by young people themselves targeting to raise awareness to their fellow youth in the world. It attracts a lot youth interests since it is a typical youth-to-youth peer learning page; promoting human rights, education, poverty reduction, gender balance, environmental sustainability, call for different actions to support and help orphans, children in child-labor etc… it is a good platform for we young people to speak out and discuss our problems. Let’s make a full use of it».
Youth Leaders Gathered For a Group Photo After Opinion Sharing Meeting: Photo by Moses Mongo
After a brief introduction about the South-North project and reading few quotations from the youth leaders: Please share us your opinion or suggestion on “what effective measures should be taken to make the project benefit more young people” Your feedback can help more young people of the world and improve our service for you
Et sted utenom det vanlige
Mostar, en by preget av konflikter har vært mitt hjem det siste året. De fleste har sikkert lært om krigen i Bosnia-Herzegovina fra historie timene, men har du noen gang tenkt på hvordan det er i et land etter en konflikt og i hvilke retning utviklingen i disse landende går?
Når krigen er over og tv kameraene trekker seg tilbake er det lett å tenke at det nå kommer til å bli bedre og selvfølgelig dabber interessen av for de fleste og bistanden synker, men av å bo i dette interessante landet har jeg forstått og lært så mye mer. For å være helt ærlig hadde ikke konflikten som skjedde for omtrent 2o år siden noen påvirkning på meg og var aldri av spesiell interesse, men jeg har fått et annet perspektiv fordi selv om en krig, en konflikt eller en feide er over, betyr ikke det at alt er bra og vil løse seg av seg selv.
Mostar som er en av byene som var sterkt preget av krigen og du kan fortsatt se dette av forlatte bygninger og kulehull i leilighetsbygninger. En by som ikke har hatt et budsjett i hele 2013 fordi de ikke kan bli enige, en by der skolen og pensum er delt inn etter hvilken etnisitet du har og noen har aldri krysset broen som deler den kroatiske og bosniske siden av byen. Siden februar har nyfødte ikke fått personnummer i BiH. Jeg vil derfor påstå at Mostar er et sted utenom det vanlige og et utfordrende miljø og bo i, samtidig er det en vakker by som mange turister reiser til når de for eksempel er på kysten i Krotia, enten i Split eller Dubrovnik. En by fylt med intellektuelle ungdom og mye potensiale, det er sikkert og visst.
Hva vi kaller «gamle banken» som ble bombet 2 eller 3 dager etter den åpnet.
Kulehull i en bosnisk bygning.
Inne i den gamle banken.
Av å jobbe som frivillig i leiren for internt fordrevne og snakke med venner, lærere og utenforstående er det klart at Mostar og Bosnia-Herzegovina generelt er sterkt preget av krigen. Ofte har jeg fundert over fremtiden og hvordan landet kommer til å utvikle seg når landet fortsatt er sterkt preget og ikke engang klarer å lage et budsjett som har resultert i at ingen i det offentlige har fått lønninger siden desember. Personlig er jeg kjent for å være utålmodig til tider og derfor er det vanskelig for meg å se at utviklingen til tider går så sakte hemmet av et byråkrati uten like og korrupsjon i de fleste institusjoner. Hva gjør man egentlig med et land som Bosnia-Herzegovina, befolkningen er jo verken i en umiddelbar fare eller sultkrise. Det er jo et av disse mellomlandene, ikke et utviklingsland eller et industriland.
Opp til flere ganger har jeg spurt mine venner som bor her om deres fremtid og hvor de mener landet kommer til å være. Noen tror en krig er uunngåelig, andre sier at de ser en utvikling som går for sakte og andre at det er bedre en noen gang.
Etter min mening kanskje som naiv nordmann fra et heldigvis fredelig land, har jeg forstått at for de som opplevde krigen og de som sitter igjen at dette er ikke noe man kan ta lett på, samtidig som jeg syntes det er trist å se et land så vakkert som Bosnia-Herzegovina være så preget og den noe negative innstillingen til noen av de lokale, på den andre siden som nordmann er det veldig vanskelig å få et helhetlig reelt bilde av et land jeg bare har bodd i ett år. Likevel står jeg ved mitt og kall meg gjerne naiv, men jeg tror landet har all mulighet til å ha framgang, etter min mening er de viktigste i denne prosessen de unge.
I alle land preget av konflikter i fortid eller nåtid er det de unge er de som har mulighet til å endre perspektiv og de som kan være løsningen for å slutte en ond sirkel. Hvis de unge slutter å bry seg om etnisitet og jobber sammen. Selvfølgelig er ingenting så svart og hvitt, og det er ikke det enkleste landet å vokse opp i, men det er klart de som opplevde krigen har et annet syn på situasjonen og for å sørge for å ikke la historien prege landet er det en mulighet ungdommen har makt over.
Ungdommen har muligheten og er fremtiden, i de fleste land her i verden og det er et ansvar og en mulighet man ikke bør ta for lett på. Både ungdom i Norge og i Bosnia-Herzegovina!
Hva tenker du om situasjonen og utvkilingen i et land som Bosnia-Herzegovina?
Bilder: Erika Batiz
UN Photo – Jean Pierre Laffont
Due to expansion of economy in the world, labor or manpower is highly needed to fulfill the economic needs and generate capital with high production. Not all economic systems and enterprises are capable of using advanced technology in the productions for higher productivity. So due to that, children and teenagers enter the risk of being used as cheap labor; most of these children are vulnerable due to poverty, they are unaware of their rights, overworked, can’t resist and they don’t know what kind of negative repercussions can they get after all work they are told to do at work.
According to UNICEF, many third world countries are leading in child labor. This is due to extreme poverty facing these countries. In Africa child labor is like in a legal system. Children are employed in various sectors with low wages, nobody cares about their health and if they go to school or not. In other countries like Somalia, Sierra Leone, Democratic Republic of Congo, Sudan as well as in Liberia by 1990’s, children have been employed as soldiers. According to ILO report, in big cities like Abuja in Nigeria, Dakar in Senegal, Nairobi Kenya and Kampala in Uganda, children are employed in industries and other machine workshop, with no any protective tools for their health. Sometimes they are not paid and fail to know where to report the matter.
United Nations through UNICEF reduces and prohibits child labour among the member state. Also through Millennium Development Goals (MDGs), United Nations in goal number two which aims at achieving universal primary education, it has provided both girl and boy child a chance to attend and complete full course of primary schooling regardless of race, religion, or differences in economic capacity of the families.
UNICEF has become a very good ambassadorial child organization in the world. It has touched a lot of children’s lives and become their hope. Many orphans and refugees children who lost their hopes were brought back to life. ILO is another UN organization that supported these efforts by prohibiting a person under 18 years old to be employed; all these efforts have helped to reverse child labour.
In Tanzania child labour still exists locally. This is due to the number of factors one of which being poverty. Most of these cases tend to happen in mining areas like Geita, Nyamongo, Buzwagi, Nyarugusu and Mererani; many children are there either employed as cheap laborers or employed themselves. In large cities like Dar es Salaam, Mwanza, Arusha and in Zanzibar Island, children coming from the poor families are employed as house maids. Some of these children are manipulated to sell their bodies. In remote areas children are forced in agricultural activities and girls get married earlier by force from greedy parents with interest of receiving dowry.
If these children continue to be abused, what kind of future generation are we creating? According to my view, I think it is inhuman to continue being selfish by taking care of our children in our families and do nothing about those who need our attention the most. Every child has a dream that needs assistance from their elders, brothers and sisters; they need strong organizations, government leaders, families, individuals to support them and stand for their rights. I don’t think employing them at that age will bring any good to us and our society.
Jeg satt på bussen her for noen dager siden på vei hjem fra skolen, da en ung mann begynte å snakke til meg og en god venn av meg. Vi satt helt bakerst i bussen og samtalen var av det alvorlige slag, den unge mannen var fra Palestina.
Den unge mannen viste seg å være bare et år yngre enn meg, men hadde opplevd ting jeg ikke en gang klarer å se for meg. Han fortalte oss at livet på Vestbredden hadde vært vanskelig og tøft og gikk raskt over til å fortelle oss om familiemedlemmer som hadde blitt skutt og alle lidelsene han selv hadde vært vitne til. Han fortalte det hele veldig aggressivt, men forstod samtidig at vi ikke var en fiende, vi lyttet.
Palestineren fortalte. Han fortalte om den gangen han og flere andre unge gutter ble beskutt av israelske soldater. Fetteren på bare 15 år ble truffet. Gutten døde like etter av skadene. Han ble også selv skutt i armen, men skuddet som hadde truffet ham, hadde først truffet en vegg rett bak der han stod, før splintene fra kulen traff ham i armen. Dermed ble han ikke så hardt skadet som mange av de andre guttene han stod med.
Den neste historien handlet om onkelen, far til fetteren han nettopp hadde fortalt om. Også dette ble palestineren, medpassasjeren vår, vitne til. Onkelen ble skutt og truffet i magen. Vi fikk høre om noen ganske grufulle scener som var følge av et skudd i magen. Men jeg føler det ikke er helt passende å legge ut om det i detalj her slik som han fortalte oss det. Denne historien har en ”god slutt”: Onkelen overlevde, selv om han egentlig ikke ønsket det. Han hadde jo tross alt mistet sitt eget barn på bare 15 år. For oss her i Norge er det vanskelig å forestille seg hvor tungt det må ha vært – og fremdeles er.
Palestineren avsluttet fortellingene om sine personlige opplevelser på Vestbredden ved å gå inn på et tema som berørte ham enda sterkere enn opplevelsene med onkelen og den kjære fetteren. Han fortalte oss nemlig at også faren hans hadde blitt drept av de israelske soldatene. I bruddstykker la han ut om store maskingevær (mitraljøser for dere som vet hva det er) som hadde gjennomboret farens kropp med et antall han selv mente lød rundt 100 skudd. Han forsikret oss videre om at det da ikke var veldig mye igjen av faren som han var så glad i. Det var faren som opprinnelig hadde tatt ham og familien hans med til Norge.
Siden reiste faren tilbake for å ta opp kampen mot det han selv anså som særs urettferdig og trist, at israelerne hadde opprettet en stat i deres land som de i tillegg fikk støtte for fra den vestlige verden.
Jeg ble veldig berørt av historiene hans. Han la ofte til hvor mye han hatet de israelske soldatene som gjorde dette mot ham og familien hans. Den unge mannen virket også veldig troverdig samtidig som han klarte å fortelle historiene med stor ro. Det virket som om han hadde blitt veldig sterk i sinnet av å oppleve slike grusomme ting. En så kort busstur som den jeg var på, ble altså fylt med så mye informasjon og sterke inntrykk jeg egentlig ikke trodde var mulig.
Den brutale vendingen kom like fort som inntrykkene hadde kommet. Ikke før hadde vi rukket å dele vår sympati med den unge mannen før munnen hans startet å gå i et enda raskere tempo. Rått og nesten like grusomt fortalte han oss om en hendelse som hadde skjedd i Bergen, hvor mannen bor, for cirka et års tid siden. Han fortalte oss at han og en god venn av ham hadde vært ute på byen og at de hadde truffet på en mann som viste seg å være var israelsk. De hadde så banket opp mannen ekstremt mye og skadet ham så mye at han i følge den unge palestineren kun hadde dratt på sykehus og så rett hjem til Israel igjen.
Vi ble begge veldig sjokkert av denne fortellingen og spurte mer eller mindre i kor «hva hadde han gjort dere da?» Svaret var like slående og overraskende som alt annet som var blitt sagt på denne turen så langt – til sammen. «Han var israeler.» Et kaldt og veldig meningsfullt svar fra palestineren sin side, men ubegripelig og idiotisk sett fra vår side. «Hvordan i alle dager kan du skade en person bare fordi han er fra Israel?» spurte vi så videre, nok en gang fikk vi et sjokkerende svar: «Jeg kunne tydelig se at det stod Israel i pannen på ham og at han hadde et sleipt smil om munnen».
Jeg kunne tydelig se at det stod Israel i pannen på ham
Like etter at den unge mannen hadde fullført denne setningen, gikk vi av bussen. Vi var sterkt preget av det vi hadde hørt. Vår samtale fortsatte. Vi snakket om hvor vanvittig og uforståelig det var at han, sammen med en annen, kunne jule opp en person så mye, KUN på grunnlag av etnisitet. Hva om denne israeleren kjempet mot nybyggerne og for palestinerne selv? Det må i så fall ha vært forferdelig for ham å bli banket opp av noen han selv prøver å forsvare.
Det er også slik jeg føler situasjonen er i dag. Man forsøker å forsvare og diskutere for begge sider i fleng. Enkelthendelser gjør allikevel så stor skade på de to sidene at det nærmest blir umulig å komme til noe enighet, eller å kunne finne ut hva eller hvem som egentlig er problemet i denne så omdiskuterte konflikten.
Jeg vil allikevel avslutte med å spørre dere om et slikt hat mellom to etniske grupper virkelig er mulig å forstå for oss fredelige nordmenn. Med tanke på hvor mye smerte denne palestineren har følt fra folket til denne israelske, men samtidig fullstendig uskyldige mannen, er det mulig å forstå?
Den 20. april holdt Amnesty International Norge et seminar om netthets og digital aktivisme. Seminaret holdt sted i Rockefeller, Oslo. Seminaret var fra klokken 9 til 16.
Amnesty International Norge la ut et arrangement på sine nettsider om et seminar kalt «Anonyme feiginger». På dette arrangementet kunne alle organisasjoner og privatpersoner melde seg på. Flere forskjellige aktører var representert som Kors På Halsen, Barneombudet, Mobbing Dreper etc.
Amnesty har tatt initiativet ved å ta opp et viktig tema som angår veldig mange mennesker. Vårt sosiale liv foregår jo på nettet. De forskjellige aktørene som var representert hadde et foredrag om erfaringer og kort om hvordan man kan løse slike problemer.
Yousef Assidiq var en av de som holdt et foredrag om personlige erfaringer. Han startet ved å debattere om ekstremisme, islam og romfolket. Han ble mobbet av anonyme feiginger som kommenterte under hans innlegg og kronikker. Han mente at han rett og slett bare ble kastet ut i medielivet. I dag får han et stort antall med trusler, samt får også mange av hans nære trusler.
Etter hvert foredrag så hadde vi korte pauser hvor vi hadde tilgang til frukt og drikke. Neste foredragsholder er Elisabeth Staksrud.
Elisabeth er førsteamanuensis for Medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Elisabeth har hatt lang erfaring med å jobbe med barn og unges nettbruk. I lang tid har hun prøvd å få nettet til å være tryggest mulig. Hun har vært med på flere forskjellige konferanser ang. temaet om trygg nettbruk.
Elisabeth har tidligere skrevet en doktorgradsoppgave om nettsamfunnet goSupermodel. goSupermodel er et spill som tilhører watAgame. Dette spillet går ganske enkelt ut på at du kan lage en modell og style den. Du kan kjøpe klær og sminke til modellen din med virtuelle penger. Uansett om dette spillet er gratis å spille, bruker norske barn over 650.000 kroner for å kjøpe virtuelle penger slik at de kan style modellen sin. Problemet med dette er at dersom det kommer ny kolleksjon med klær på spillet, så vil de gamle klærne dine forsvinne.
Når Elisabeth brukte makt og krefter for å få orden i dette spillet så fikk hun et stort antall med trusler. «Du skal dø!» stod det i en SMS. Anonyme feiginger. Elisabeth hevder at hun ikke hadde vært redd dersom det samlet seg en gjeng med 6-åringer foran huset hennes en kveld.
En annen ting som vekket min oppmerksomhet under seminaret var en jente kalt Juliane Asdal. Juliane startet en anti-mobbekampanje som ble en suksess for veldig mange. På en alder av 15 engasjerer hun seg om mobbing. Anti-mobbekampanjen hennes heter «Stop it!»
Media skriver heller om «Justin Bieber» enn viktige samfunnsproblemer hevder Sandra Borch, leder for Senterungdommen. Sandra Borch er en av foredragsholderne som holdt et foredrag om hennes erfaring med mobbing. Hun har ofte blitt mobbet pga. hennes størrelse. «Toppbloggerne i Norge har et ansvar med å ha det forbildeanvaret» sier Sandra.
Det ble holdt veldig mange foredrag og en som også vekket min interresse var Heidi Nordby Lunde. Hun er i dag Høyre-politiker og tidligere blogger med navnet «VamPus». Navnet «VamPus» var hennes anonyme navn på bloggen sin. Anonymitet er en bra ting, så lenge det ikke misbrukes. Et sitat som jeg synes var veldig tankevekkende fra VamPus var; «Hvis det eneste de kommer med er om at jeg er stygg, feit og dum; så har jeg rett.»
I løpet av dette seminaret så lærte jeg veldig masse; takket være de fantastiske foredragsholderne.
Tusen takk til Amnesty International Norge for et vidunderlig lærerikt seminar.
(Bilder tatt av Mehmet Kaan Inan)
Eksplosjonene i Boston har etterlatt seg 3 døde og over 100 skadet. Samtidig etterlot det store jordskjelvet på grensen mellom Iran og Pakistan 84 døde og flere hundre skadet.
Spørsmålet er da, er alle muslimer terrorister?
Da en eksplosjon tok sted i Boston –Maratonløpet mandag 15. april, ble flere med bakgrunn fra Midtøsten og Sør-Asia tatt som mistenkt. Deriblant Abdulrahman Ali Alharbi, en 22 år gammel student fra Saudi Arabia, Salah Barhoum, en 17 år gammel Marokko-Amerikansk midt-maratonløper og Abdullah Faruque (30) fra Bangladesh som ble overfalt for å være ”en f*cking araber”. Ei palestinsk dame nær Boston fikk også hatefulle kommentarer for å være en muslim og overfalt.
Det de alle har i felles er at de er uskyldige når det gjelder bombingen, og de er heller ikke hvite.
Det er synd ALLE muslimer blir tatt for å være terrorister når slike handlinger tar sted, og blir angrepet. Da 9/11 skjedde i 2001, ble i tillegg til muslimer flere sikher tatt som muslimer pga. turbanen de bærer og slått ned.
Det er viktig å huske at andre, langt mer dødelige nylige hendelser, inkludert de massehenrettelsene i Aurora, Colorado og skolen massakren på Sandy Hook, Connecticut ikke har blitt kalt «terrorisme», og heller ikke gjerningsmennene merket «terrorist» av regjeringen. Hvorfor? De mistenkte bak Boston eksplosjonene er identifisert som etniske tsjetsjenere og muslimer, selv om det ikke er noen bevis for at de handlet enten i forhold til hendelser i sitt hjemland eller var motivert av en islamistisk ideologi.
Ifølge FBIs database var det flere jødiske terrorhandlinger i USA enn islamske (7% vs 6% mellom 1980-2005). Disse radikale jødene har begått terrorhandlinger i navnet til deres religion akkurat som Al-Qaida. På samme måte som Breivik, Hitler og disse radikale jødene ikke sto for alle jøder og kristne, så står ikke et par muslimske ekstremister for hele 2 milliarder muslimer.
Heller står ikke noen amerikanske soldater som har gjort og fortsatt gjør ugjerninger i land som Afghanistan, der de dreper sivile, voldtar jenter og gjør narr av religionen til befolkningen, for alle amerikanere i verden. Forskjellen her igjen er at slikt får ikke så stor oppmerksomhet i media, sivile liv som blir tapt i Jemen, Afghanistan, Iraq, Palestina og Syria får ikke like stor oppmerksomhet som f.eks. eksplosjonene i Boston og /eller World Trade Centers angrep i 2001.
Er det fordi muslimske liv er verdt mindre? Selv har jeg merket diskusjoner på sosiale medier som Facebook, Twitter og Tumblr der ikke-muslimer viser sin overlegenhet overfor muslimer. Der uskyldige muslimer blir beskyldt for terrorhandlinger.
Det er Tsarnaev (19) fra Tsjetsjenia som nå har blitt tatt som mistenkt for å ha hatt hånd bak eksplosjonene, men vi har ikke fått noen troverdige bevis på ham.
Fox News bidragsyter Erik Rush, oppfordrer folk til rasisme
Skjermdump av Sahar Rahimi.
Har 19-åringen virkelig planlagt og gjennomført disse eksplosjonene, eller var det de nasjonale styrkene? Det er alltid noe vondt som skjer her i verden, og vi må lære oss å støtte hverandre i all det vonde og gode. Om vi beskylder noen uskyldige for slike uhyrlige handlinger for å få mindre selvfølelse så sårer vi bare motparten.
Det som skjedde i Boston, er noe de muslimske landene opplever i sin hverdag.
Alle er verdt like mye, og mine tanker er hos de som er berørt både i Boston-eksplosjonene, Afghanistan, Iraq, Jemen og Pakistan.
*Lots of condolences to Boston, Iraq, Afghanistan, Syria with love from Norway *
Verdenserklæringen for menneskerettigheter forbyr enhver form for diskriminering. Dette gjelder også diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Likevel utsettes homofile, bifile og transseksuelle i verden for overgrep, vold og fengsling hver eneste dag. Ja, for det er faktisk ulovlig å være homofil i 70 land. Når kjærligheten kriminaliseres i så mange land så kan det at homofile i vestlige land ikke får lov til å gifte seg og adoptere virke som en bagatell, men betyr det at vi bare skal la det være slik?
Det å være homofil er ikke et valg man tar – man bare er slik. Dessverre er vi i dagens samfunn besatt av å sette merkelapper på mennesker. Man setter mennesker i bås, som kyr på en bondegård. Når man snakker om kjærlighet snakker man ofte om at det er det på innsiden som teller, og om det faktisk er sant så burde det handle mer om mennesket enn kjønnet. Så klart må man ikke forelske seg i folk av samme kjønn selv, men man må akseptere at andre gjør det. 
I alle debatter presiseres det at det å være homofil er unaturlig. Hva som kan være unaturlig med at to mennesker elsker hverandre og vil dele livet sitt med hverandre undrer jeg meg over. Handler det om at man ikke kan reprodusere? For man kan ikke reprodusere ved bruk av prevensjonsmidler som kondom heller, men det sees jo kun på som unaturlig av religiøse fanatikere. Man får høre allerede i barndommen at sex er noe som skjer mellom to personer som elsker hverandre. Hva du velger å gjøre med ditt kjønnsorgan har kun betydning for deg og din samtykkende partner, ikke resten av samfunnet.
I årevis har folk uttrykt at de er redd for at familiestrukturen vil endre seg og ødelegges om man tillater homofilt ekteskap. De er redde for at det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne vil nedvurderes. Lovliggjøring av homofil kjærlighet og homofilt ekteskap vil kun påvirke de som velger å gå inn i et slikt ekteskap på samme måte som et heterofilt ekteskap kun påvirker de som velger å gå inn i det. Homofilt ekteskap åpner for at flere mennesker kan forplikte seg til et stabilt forhold. Som jeg ser det vil det bety at ekteskapet som samfunnsordning blir styrket, ikke svekket.
I Frankrike har de nylig lovliggjort både homofilt ekteskap og at homofile par får adoptere barn.
Det at homofile får adoptere er svært omdiskutert og argumentet man ofte hører er at barnet vil kunne bli mobbet gjennom oppveksten. Da er det noe feil med måten de barna som mobber er oppratt på, ikke barna med to foreldre av samme kjønn! Om barna fra starten av får høre at kjærlighet er naturlig, uavhengig av hvilket kjønn den du elsker har så vil de ikke synes dette er noe rart. Mennesker er ikke født med forutbestemte meninger, det er noe vi utvikler over tid, og ingen barn vil hate homofile om de ikke er lært opp til det.
Rollemodeller er også et tema. Et barn trenger jo både kvinnlige og mannlige rollemodeller, eller? Et barn er ikke kun omgitt av sine egne foreldre, de tar inn inntrykk overalt de er og vil vokse opp med mange rollemodeller. I dagens samfunn er ikke aleneforeldre en uvanlig ting, men folk tvilte en gang på deres evner til å oppdra et barn. Det skal nevnes at noen fremdeles tviler, men flertallet har sett og forstått at de er akkurat like kapable til å oppdra et barn som et par. Det viktigste er jo barnets beste! Det har seg slik at det ikke er en menneskerett å få barn, men det er altså en menneskerett å ha foreldre som gir barnet den kjærligheten og omsorgen som et barn har behov for. Slik som situasjonen er i dagens Norge mangler vi både fosterforeldre og adoptivforeldre. Hvis et homofilt par er egnet som foreldre ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle kunne bli vurdert som adoptivforeldre. Omsorgsevne ligger ikke i en persons seksuelle legning!
Noen steder i verden blir man forfulgt, drept og fengslet for å være homofil. Dette er et stort verdensproblem å ta tak i. Det å gi homofile de samme rettighetene til å gifte seg med hverandre og adoptere barn som heterofile, virker som en bagatell når man ser på problemene homofile møter andre steder i verden, men det handler om beskjeden man sender ut. Beskjeden om at man ikke er verdt like mye som andre mennesker, og ikke fortjener å behandles på samme måte. Derfor skal vi i vesten sette et eksempel. Vi skal vise verden et samfunn hvor alle mennesker er trygge uavhengig av hvem de elsker. Vi skal rett og slett gjøre homofili kjedelig og dagligdags. Jeg ønsker meg et verdenssamfunn hvor homofile ikke blir fengslet, drept og forfulgt. Jeg ønsker meg et verdenssamfunn hvor homofile har rett til å gifte seg og adoptere på lik linje med heterofile par. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle former for kjærlighet mellom to samtykkende personer er likestilt.
På verdensbasis ødelegges det hvert år opptil 150 km2 regnskog, noe som omtrent tilsvarer halve Norges areal. Noe av regnskogen blir borte fordi menneskene med direkte tilknyttning til den rett og slett trenger noe å leve av. Befolkningen forvandler skogen til for eksempel en åker for å overleve. Over 80% av de menneskene som lever for under en dollar per dag, er mer eller mindre avhengig av skogen. Størstedelen av pengene regnskogen tjener inn, går derimot til korrupte og rike politikere og tømmerselskaper verden over. Rike mennesker som ikke står i direkte kontakt med selve skogen, tjener seg enda rikere på bekostning av de fattige, og på bekostning av miljøet.
Den tropiske regnskogen i Australia
Regnskogen er verdens eldste, og mest frodige økosystem. Denne skogen har meget stor betydning både for miljøet, og for millioner av mennesker. Regnskogen rommer opp mot 80 prosent av alle jordas arter, og den gir i tillegg mat, medisiner og redskaper til både urbefolkning og andre mennesker. Faktisk så er det ikke mindre enn 60 millioner mennesker i verden som er avhengige av regnskogen for å overleve.
Både lokalbefolkningen som lever i regnskogen og resten av verdensbefolkningen tjener mye på at regnskogen blir ivaretatt. Ved å hogge ned regnskogen stjeler vi ikke bare livsgrunnlaget til tusenvis av mennesker som lever i og av skogen, men vi skader også miljøet massivt. Klimaet vil havne i ubalanse både lokalt og globalt, og videre vil også viktige naturressurser gå tapt for alltid.
Store deler av verden er i en eller annen form innblandet i regnskogsproblematikken. Da ødeleggelser av dette økosystemet har en massiv betydning for CO2-utslippet på hele jordkloden, tilspisser avhoggingen også situasjonen for fattige land som ikke direkte har regnskog. Klimaendringene kan dermed få store politiske og økonomiske konsekvenser for mennesker over hele kloden. I verste fall kan hele samfunn kollapse.
Når vi ser på hvor mye regnskogen egentlig har å si for både miljø og mennesker, ser vi også at det er meget viktig å engasjere seg for at regnskogen skal bli bevart. Hvis et regnskogsområde først er ødelagt, er det veldig vanskelig å erstatte det. Derfor er det særdeles viktig å belyse regnskogsproblematikken nå, og ikke vente til det er for sent.
Også du kan være med på regnskogsredning! Gå inn på www.regnskog.no for mer informasjon.
Kilder:
http://www.regnskog.no/om-regnskogene/10-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-regnskogen
http://www.globalis.no/Tema/Miljoe-og-klima/Regnskog/Regnskogen-i-troebbel4
Arbeidsledigheten har økt dramatisk de siste par årene i Europa. Den har økt til 53 % i Spania, 54 % i Hellas og 34 % i Italia. Arbeid er viktig både for det økonomiske, det sosiale og det psykiske.
I Hellas har flere barn blitt plassert på sykehus og veldedige organisasjoner ettersom foreldrene ikke lenger har råd til å forsørge dem.
Unge i dag tar seg god utdanning for å få et bedre framtid med gode jobb muligheter men dessverre har flere drømmer blitt knust i Europa siden den drastiske økonomikrisen.
Lediggang er roten til alt ondt, når man har arbeid føler man seg som en del av ett fellesskap og er en nytte både for samfunnet, seg selv og sin familie. Arbeid gir oss verdighet og fellesskap, som er viktige sosiale medisiner for en god helse.
Ifølge seniorrådgiveren Anders Smith fra helsedirektoratet består dagens ”sult” i Norge av lavt selvbilde, sosial utstøtning, isolasjon og stigmatisering, og denne ”sulten» kan videre føre til sykdom som da igjen fører til fattigdom.
Fattigdom kan føre til enda lavere selvbilde, stigmatisering osv. Og på denne måten blir det dannet en ”ond sirkel” der alt blir påvirket av hverandre. Og grunnen til denne ”ondskapen” er arbeidsledighet.
Den massive arbeidsledigheten gjør livet vanskelig for mange. Både ungdom og foreldre fortviler, og de unge ser ikke noe framtid. De ser rett og slett ikke noe poeng i å ta utdannelse og stifte familie.
I Norge er cirka 7 prosent av unge arbeidsledige. Og dersom bakgrunn og fortid er grunnen til dette, er også anonyme søknader en utvei. Slik kan arbeidsgiveren legge mer vekt på søkerens egenskaper og ikke bare navn eller bakgrunn.
Når det opprettes flere jobber fører det til flere arbeidssøkere. Naturlig nok er det ikke mange som blir kalt inn for jobbintervjuer, men dessverre er det ofte mennesker med utenlandsk etnisitet som ikke blir kalt inn.
En forskning viser at sannsynligheten synker med 25% for å bli kalt inn til jobbintervju hvis man har utenlandsk navn. Det er både diskriminerende og helt feil. Vi kan unngå denne slags diskriminering ved å innføre anonyme søknader.
Dette forslaget kom fra AUF i Rogaland, der de allerede har tenkt ut hvordan dette «systemet» kommer til å være. De mener man skal få et ID-nummer akkurat som på skriftlig eksamen som representerer søkeren, og i tillegg har en slags «profilside» hos f.eks. arbeidsdepartementet hvor man kan bli kontaktet hvis man får innkalling til jobbintervju.
Dette ble prøvd ut i Oslo og Gøteborg allerede i mars 2009-mai 2010. Resultatene viste at antall søkere med minoritetsbakgrunn som ble kalt inn til intervju ble doblet.
For hver dag blir jobbmarkedet tøffere og strengere i eurolandene. Mer enn 20 millioner i Europa er uten jobb, og av dem er 22 prosent unge under 25 år.
Hvert år blir det brukt 1 205 milliarder dollar på våpen og krig, noe som blir 100 000 amerikanske dollar i sekundet.
Med så mye penger kunne vi bygget flere arbeidsplasser, reddet millioner av liv og gitt rent vann til millioner på jorda.
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8366925
http://www.slmk.org/larom/wordpress/no/økonomi/
http://www.nrk.no/okonomi/hoy-arbeidsloshet-i-eurosonen-1.8264461
